Stor mangel på spesialpedagogisk kompetanse i hele skolesystemet

Bjørg Klokk, tidligere leder i PP-tjenesten i Stavanger

–Det blir ikke mer kompetanse i skolesystemet uansett hvor mye en omplasserer på folk som allerede er i skolesystemet, sier Bjørg Klokk som var leder for PP-tjenesten i Stavanger i tyve år.

Av Jens Petter Gitlesen

Bjørg Klokk har jobbet et liv i skolen og var leder av pedagogisk-psykologisk tjeneste i Stavanger i 20 år før hun i vår gikk over i pensjonistenes rekker. Pensjonistilværelsen har imidlertid ikke dempet interessen og engasjementet overfor barnehage og skolesystemet, og de elevene som sliter mest med å lære. Med erfaring fra de fleste av grunnopplæringens posisjoner, er Bjørg Klokk blant dem en kan forvente velbegrunnede synspunkter fra.

Bjørg Klokk har lest ekspertgruppens rapport, men er på ingen måte overbegeistret over de konklusjoner og tiltak som ekspertgruppen forslår. Hun mener at erfaringer viser oss at å ta rettigheter fra svake grupper, svekker de som trenger noe ekstra. Derfor er hun mot å ta bort retten til spesialundervisning.

– Det er riktig observert når ekspertgruppen skriver at det er for lite kompetanse rundt den enkelte eleven som mottar spesialundervisning. Men mangel på relevant kunnskap og kompetanse om elever med vansker, kjennetegner grunnskolen, det er noe vi har visst lenge. Det starter i grunnskolelærerutdanningen hvor faget spesialpedagogikk har hatt liten plass og kanskje lav status? Selv med en omlegging til 5-årig grunnskoleutdanning har kunnskap om elever med ulike funksjonsnedsettelser ikke fått synlig plass.

I dag er det vanskelig å få rekruttert nyutdanna lærere med riktig kompetanse i spesialpedagogikk. Mye av den relevante kompetansen får en ikke gjennom universitets- og høgskoleutdanningen. Fagfeltet spesialpedagogikk er bredt; lese-, skrive- og regnevansker, generelle lærevansker, psykiske vansker, autismeproblematikk, hørselnedsettelse, syn m.m. Skal en møte alle type elever med riktige tiltak, må en ha kunnskap om hvor ulike barn er og hvor ulikt de lærer. I Rogaland er det har det f.eks. mangel på logopeder. Slik kompetanse er svært viktig for å kunne tilrettelegge og hjelpe elever elever med uttale- og språkvansker. Det er og stor utfordring å få tak i spesialpedagoger med kunnskap om autisme og generelle lærevansker.

Slik jeg ser det, har ikke ekspertgruppen realistiske tiltak på hvordan til en skal få mer kompetanse i skolen, ei heller konkrete tiltak for å endre Masterutdanningen ( grunnskolelærerutdanningen).

Ekspertgruppen foreslår å øke kompetansen ved å overføre 1300 stillinger fra PPT og 300 stillinger fra Statped til et veilederkorps som skal bistå skolene.

–Jo, men det blir ikke mer kompetanse i skolesystemet uansett hvor mye en omplasserer på folk som allerede er i skolesystemet. Både skole og PPT har vansker med å rekruttere fagfolk med nødvendig og riktig kompetanse. Når skolene henviser til PPT, er det jo fordi de trenger noen som kan bistå dem i å forstå eleven som sliter faglig og sosialt. Før henvisning skal de har prøvd ut tiltak, og gjort de utredninger de har kompetanse i.

Ekspertgruppen foreslår å redusere arbeidet med å skrive sakkyndige vurderinger og på den måten frigjøre kompetanse.

–Selve skrivingen av en sakkyndig vurdering krever ikke så mye tid, selv om formkravene til vurderingen med fordel kunne blitt dempet. Det som tar tid, er å observere og forstå eleven, kontakten med eleven, læreren og dialogen med foreldrene. Arbeidet bak vurderingen tar tid, men dette arbeidet er nødvendig hvis eleven skal få en god opplæring, uavhengig av om en skriver sakkyndig vurdering eller ikke.

Hadde det ikke vært en fordel om PP-tjenesten hadde vært nærmere skolen og den enkelte eleven, slik som ekspertgruppen foreslår?

–De folkene som jeg kjenner til fra PPT, ønsker og bruker mye tid ute på skolene. De som velger en yrkeskarriere i PPT og i skolen, gjør det valget fordi de ønsker å jobbe med elever. Hvor mye en har anledning til å være på den enkelte skolen, og hvor mye en har anledning til å jobbe overfor den enkelte eleven, er avhengig av kapasiteten i den enkelte PP-tjenesten. En kan få PP-tjenesten så nær skolen og eleven som en måtte ønske. Det er kun et spørsmål om ressurser.

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

5 kommentarer til «Stor mangel på spesialpedagogisk kompetanse i hele skolesystemet»

  1. Veldig viktig å si at vi ikke kan fjerne PPT , vi trenger å ha et veileder apparat og det kan forbedres ved at de skal være mer på skolene og observere slik at veiledning kan individualiseres. Vi spesialpedagoger jobber jo med ulike diagnoser og utfordringer fra år til år å da trenger vi noen som kan holde oss oppdatert på metode osv. Nå skal vi FEKS inn i et helt nytt felt – opplæring i bruk av velferdsteknologi … Hvem skal være ressurs person på dette ?

  2. Jeg har jobbet som pp-rådgiver i snart 12 år. Jeg stiller meg bak innoholdet i artiklen. Lærerutdanningen må endres slik at lærerne blir i stand til å håndtere flere utfordringer i den inkluderende skolen. Støtteapperatet som PPT og Statped bør fortsatt ha en spisskompetanse og en veiledende og støttende rolle for lærere i ulike typer av utfordringer. Og ja ,PPT bør være tettere på skolene enn tjenesten har mulighet til i dag, men da må det flere folk inn . Dette er et ressursspørsmål.

  3. Hvorfor ikke begynne å samarbeide litt med mennesker som selv har diverse funksjonsnedsettelser. F.eks Noen som har epilepsi, men har blitt friske nok til å hjelpe elever med denne plagen. Ingen vet mer om forskjellige funksjonsnedsettelser enn dem som har dem selv. Klart ikke dette gjelder ikke alle. Men der som det er mulighet for det. Samarbeide litt med f.eks Nav.

  4. I was pretty pleased to uncover this website. I need to to thank you
    for ones time just for this wonderful read!! I definitely really liked every part of
    it and I have you book-marked to see new things on your web site.

  5. 27. og 28.10.2016 arrangerte stiftelsen SOR en konferanse hvor de tok for seg NOU: På lik linje.
    Åtte løft for å realisere rettighetene til mennesker med utviklingshemming.
    Til stede på denne konferansen var det stortingsrepresentanter fra begge sider.
    Dem sa klart og tydelig at det fortsatt skal være spesialskoler i Norge.
    I følge tall fra utdanningsdirektoratet er det 5472 elever som mottar spesialundervisning.
    I følge STATPED er det 66 spesialskoler for elever med generelle lærevansker og atferdsvansker.
    På disse skolene har man god tverrfaglig kompetanse og godt samarbeid med PPT tjenesten.
    I dag har Oslo ordning med fritt skolevalg.
    Hvorfor ikke gjøre dette til et nasjonalt tilbud?
    Dette vil frigjøre ressurser som vil føre til tettere oppfølging av både elever som trenger spesialundervisning og elever i nærskolen.

Det er stengt for kommentarer.