Bevar klageretten og styrk elevenes rettsikkerhet

Ingvild Østerby, juridisk rådgiver NFU

Ekspertgruppens rapport påpeker at elever som mottar spesialundervisning ikke får den opplæringen som de har krav på. Løsningen bør da være å styrke elevenes rettigheter, ikke å fjerne dem, sier Ingvild Østerby.

Invild Østerby er juridisk rådgiver i NFU og bistår i rundt førti klagesaker per år knyttet til spesialundervisningen.  Hun er stiller seg svært kritisk til ekspertgruppens forslag om å fjerne enkeltvedtaket om spesialundervisning og mener at en bør styrke elevenes rettsikkerhet.

Hvordan er den typiske klagesaken hvor NFU bistår?

– Klagesakene kommer stort sett mellom påske og sankthans, på den tiden sakkyndig utredning og enkeltvedtaket kommer.  De fleste pårørenede er relativt ukjente med regelverket, men de søker bistand hos NFU fordi de er misfornøyd med enkeltvedtaket.  Foreldre reagerer ofte på for mye assistentbruk og for lite bruk av kvalifiserte pedagoger.  Ut i fra sakene som kommer inn til oss, synes det også å være vanlig at den samme assistenten benyttes på flere elever selv om det i vedtaket står at assistenten skal følge opp den spesifikke eleven.

– Delvis som en følge av den utstrakte assistentbruken, så er det også en del klager på manglende faglig innhold i opplæringen. Spesielt er dette synlig for elever i den videregående skolen hvor opplæringen eleven får, kan være uavhengig av utdanningsløpet eleven er tatt inn på. Manglende samsvar mellom inntak på utdanningsløp og den opplæringen eleven får i videregående skole, er også godt dokumentert i en ny rapport fra NTNU-forskerne  Christian Wendelborg, Anna Kittelsaa og Sigrid Elise Wik.​ De fant f.eks. at 30 prosent av elever med utviklingshemming i videregående skole var tatt inn på studiespesialiserende utdanningsprogram, til tross for at ingen i elevgruppen går videre på universitets eller høgskolestudier. I rapporten kommer det også frem at opplæringen en får, ofte er frikoblet fra elevens utdanningsprogram. 

– Mange er også misfornøyde med manglende ambisjoner om opplæring, noe som også kan ha en sammenheng med den utstrakte assistentbruken. I slike tilfeller klages det ofte på vedtakets beskrivelse av innholdet i opplæringen.

– I noen klagesaker er eleven, mot sin vilje, blitt plassert i spesielle avdelinger eller såkalte alternative opplæringsarenaer. Vi har også klagesaker hvor eleven ikke får sin rett til å gå på nærskolen.

Hva synes du om forslaget fra ekspertgruppen om å ta bort retten til spesialundervisning?

–Både internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og norsk lovgivning søker å beskytte og sikre utsatte grupper ved å gi de sterke rettigheter. I ekspertgruppens rapport påpekes nettopp at elever som mottar spesialundervisning ikke får den opplæringen de har krav på. Rettighetene deres blir ikke oppfylt. Løsningen bør da være å styrke elevenes rettigheter, ikke å fjerne dem, sier Ingvild Østerby.

 

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.