Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming

Professor Christian Wendelborg

Det finnes ingen enkle løsninger som vil sikre elever med utviklingshemming en god yrkesopplæring, men mer realistiske forventninger til opplæringsmulighetene og bedre samarbeid mellom skolen og NAV vil kunne forbedre situasjonen, sier professor Christian Wendelborg.

Få, om noen, har forsket mer på skolesituasjonen til barn med utviklingshemming enn professor Chrisian Wendelborg. I desember 2017 publiserte Christian Wendelborg, sammen med forskerne Anna Kittelsaa og Sigrid Elise Wik, rapporten Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. Rapporten gir et fyldig bilde både av arbeidsmarkedssituasjonen og situasjonen i videregående skole for elever med utviklingshemming.

Siktemålet med forskningsprosjektet var å svare på fire relativt enkle spørsmål. Vi stiller spørsmålene til professor Christian Wendelborg, slik at de som ikke har for vane å lese rapporter, kan få et bilde av yrkesopplæringssituasjonen til elever med utviklingshemming. Det er også av interesse å se i hvilken grad rapporten fra ekspertgruppen for særskilt tilpasset opplæring fanger opp problemstillingene og foreslår gode tiltak for å sikre elever med utviklingshemming en god videregående opplæring som bidrar til å får også elever med utviklingshemming inn i yrkeslivet.

I hvilken grad deltar unge personer med utviklingshemming i arbeidslivet, i skjermet eller ordinær sektor? Hvordan har utviklingen vært, har yrkesdeltakelsen blitt bedre eller lavere med tiden?

-Dessverre er det sånn at personer med utviklingshemming er i all hovedsak uten for det vanlige arbeidsmarkedet. Av alle personer med utviklingshemming i yrkesaktiv alder er det litt over fem prosent som er registrert med å ha et arbeidsforhold. I aldersgruppa 18 til 25 år er det tre prosent som har et slikt arbeidsforhold. Når det gjelder yrkesdeltakelse i Vernet tilrettelagt arbeidsliv (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet ser vi at det er svært få som er i VTA i ordinær virksomhet, samlet sett under tre prosent. Rundt en av fem personer med utviklingshemming har VTA-plass i skjermet virksomhet. Det er mye som tyder på at utviklingen i arbeidsdeltakelse er negativ. Vi ser at det er færre unge som får VTA-plass og andelen personer med utviklingshemming i VTA-ordningen reduseres.

I hvilken grad er grunnskolen og videregående opplæring tilrettelagt elever med utviklingshemming med særlig tanke på framtidig yrkesdeltakelse?

-Dette varierer jo mellom skoler, men det store bilde tyder på at yrkesdeltakelse er ikke hovedmålet. Det vil si at skolene tilrettelegger for et voksenliv hvor ikke yrkesdeltakelse er målet. Mange opplever lave forventinger til hva elever med utviklingshemming kan lære og hvilket voksenliv de kan ha. Dersom en tror at utviklingshemmete likevel ikke skal ut i arbeidslivet, kan skolene tenke at det ikke er nødvendig å tilrettelegge med tanke på framtidig yrkesdeltakelse.

Er det en sammenheng mellom skolens tilrettelegging og elever med utviklingshemming sin deltakelse i yrkeslivet?

-Det korte svaret her er nei. Grunnen til det er at det er så få personer med utviklingshemming som kommer ut i arbeidslivet at det er vanskelig å peke på en slik sammenheng. En kan kanskje hevde at skolens manglende tilrettelegging kan være med å forklare lav yrkesdeltakelse, men det er mange andre faktorer som er viktige her. Blant annet samarbeid med lokalt næringsliv, NAV og kommuner.

Samarbeider skoler, NAV, fylkeskommuner og kommuner for å sikre elever med utviklingshemming med tanke på yrkesdeltakelse og nødvendig kunnskap for voksenlivet?

-Det er samarbeid, men både skoler og foreldre rapporterer at de ofte opplever seg alene i et slikt samarbeid og at de blir satt til å dra lasset selv. Særlig etterlyser en at NAV skal tidligere inn på banen for å hjelpe til med å få eleven over i et arbeidsliv. Dessverre ser vi at NAV ofte først kommer inn i samarbeidet når ungdommen er 18 år og da kommer de med løsningen uføretrygd. Uføretrygd er en viktig ytelse, men den kan gjøre det vanskeligere å få NAV og andre til å arbeide for at ungdommen skal u t i et arbeidsliv.

Ekspertgruppen for særskilt tilpasset opplæring kom nettopp med sine forslag om å forbedre skolegangen for elever med spesielle tilpasningsbehov. Kommer ekspertgruppen med forslag som vil gi elever med utviklingshemming en mer yrkesrelevant opplæring eller bedre overgangen fra skole til voksenliv på annen måte?

-Uten at jeg har satt meg grundig inn i Ekspertgruppens forslag, så har jeg vel inntrykk av at dette området er lite nevnt av Ekspertgruppen

For å sikre en bedre videregående opplæring og en bedre overgang til voksenlivet, hvilke tiltak ville du anbefalt?

-Det er få quick fix på dette området. Det er viktig at vi alle gjør noe med våre forventninger og holdninger til hva utviklingshemmete kan klare og bidra med. Lave forventninger er en stor barriere for å få utnyttet potensialet til personer med utviklingshemming. Utover det peker jo forskning på at det er viktig å involvere ungdommen selv og familien i framtidsplanleggingen i overgangen til et arbeidsliv og voksent liv og det må individuelle planer og tilrettelegging til. Det er også viktig at personen har fått tilstrekkelig opplæring og er forberedt til å møte arbeidslivet og at en har i skolegangen fått deltatt i allmenn utdannelse og inkludering med jevnaldrende uten funksjonsnedsettelser. Samarbeid mellom ulike instanser som skole, NAV og næringsliv er også nødvendig, sier professor Christian Wendelborg.

Last ned rapporten Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemning

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Én kommentar til «Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming»

  1. Vi vet at det i fremtiden vil bli flere mottakere av kommunale Helse- og omsorgstjenester og at det blir færre tjenesteytere.
    Det er derfor grunn til å tro at utviklingshemmede i fremtiden vil bli utsatt for totalomsorg hvor bo, skole, såkalt arbeid og helsetjenester herunder tannhelse vil skje under samme tak.

Det er stengt for kommentarer.