Rapport om spesialundervisning, –grei tilstandsbeskrivelse, dårlig analyse og uvirksomme tiltak

Jens Petter Gitlesen, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging har utvilsomt forstått at elever med spesielle behov ikke får det skoletilbudet de har behov for og som de har rett til.  Men ekspertgruppen overser ansvarlige myndigheter som ikke har gjort jobben sin og foreslår i stedet å flytte på noen PPT-ansatte og å frata elever med utviklingshemming deres rett til spesialundervisning.

Rapporten  Inkluderende fellesskap for barn og unge  viser med tydelighet at elever som trenger spesielle tiltak og elever som trenger fritak eller unntak fra fagplanene, ikke får den opplæringen som de har behov for og krav på. Men dette er velkjent og har vært velkjent minst siden vi  fikk grunnskoleloven i 1975.

Ekspertgruppens viktigste forslag til tiltak, er omdisponering av ressursene i PPT og tildels Statped, samt at en fjerner retten til vedtak om spesialundervisning. Omdisponering er fornuftig hvis det medfører en bedre ressursutnyttelse. Men selv om en følger ekspertutvalgets forslag og omdisponerer  1300 stillinger fra dagens sakkyndighetsarbeid (PPT) og 300 stillinger overføres fra Statped, så har vi ingen garanti for at kommunen vil benytte disse 1600 stillingene til elevrettet veiledning i skolen.  I 43 år har elever med utviklingshemming hatt krav på et tilfredsstillende læringsutbytte, uten å få det. Lenger enn det har skoleeier har hatt plikt til å ansette kvalifisert personell. Når skoleeier ikke har utøvd sine plikter på en del tiår, så hjelper det neppe å innføre den samme plikten på ny.  Det trengs sterkere lut.

Situasjonen på spesialundervisningsfeltet er velkjent. Kunnskapsdepartementet har gjort lite for å bedre situasjonen de siste 43 årene. Ekspertutvalget har ingen forslag til hva som må gjøres for å sikre at forvaltningsstrukturene fra Kunnskapsdepartementet til kommunestyrene, skolekontorene og skolene, skal utøve sine lovmessige forpliktelser. Så lenge en mangler effektive styringssystemer, vil en heller ikke få effektiv styring.

Det er litt underlig at ekspertutvalget ser bort i fra Norges menneskerettslige forpliktelser. I det minste finner jeg ingen referanser til General Comment nr. 4 fra FN-komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.  Den 25 sider lange kommentaren fra FN gir målsetninger og viser forpliktelsene som følger av FN-konvensjonen, forpliktelser som Kunnskapsdepartementet burde tatt tak i for lengst.

Det å ta bort enkeltvedtaket om spesialundervisning er i strid med grunnleggende forvaltningsrett. Myndighetsutøvelse skal reguleres gjennom forskrift, når det gjelder en ubestemt krets av personer. Læreplanene er en slik forskrift. Når det gjør unntak fra forskriften, skal unntaket reguleres av enkeltvedtak, dvs. enkeltvedtak om spesialundervisning.

Vi har rettigheter for å sikre svake grupper.  Svake gruppers stilling er aldri blitt styrket ved å frata dem rettigheter. Jeg tviler på at kvinnebevegelsen vil kjempe for å fjerne retten til likestilling mellom kjønnene.

Finansdepartementet kan være fornøyd med utredningen. Ekspertutvalget har fulgt utredningsinstruksen til punkt og prikke. Kunnskapsdepartementet kan være fornøyd. Ekspertutvalget stiller ikke et eneste kritisk spørsmål med rollen til vårt øverste forvaltningsorgan. Alle andre med makt og innflytelse går også fri. Ekspertutvalgets løsning går på det laveste trinnet: Flytt på noen PPT-konsulenter og frata elever med utviklingshemming retten til spesialundervisning.

Konlusjon: Det er enklest å sparke nedover!

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

8 kommentarer til «Rapport om spesialundervisning, –grei tilstandsbeskrivelse, dårlig analyse og uvirksomme tiltak»

  1. Ein god beskrivelse av situasjonen dei siste 43 åra. Eg har ikkje lese rapporten enno, men din konklusjon er som eg frykta. Nye utredningar og rapportar år etter år, utan at praksis blir endra. Ja, kanskje heller forverra. Ansvarlege myndigheiter blir ikkje ansvarleggjorde, og praksisen kan halde fram utan konsekvensar for skuleeigar/kommunar.

    1. Helt enig. Det er møter på møter,med skolen og første ledd I kommunen. Ingen har peiling og kompetanse på Autisme som er vår utfordring. Håper det kommer noe godt av dette om det blir endringer. Hver dag er en kamp I flere år. ?

  2. Vektige argumenter fra en meningsberettiget representant. Men hele tankegangen om tilfeldige drypp av timer, foreskrevet av en instans i det fjerne og tilfeldig gjennomført, må ta slutt. Er enig i at dette er flikking, men sløsingen av ressurser er dramatisk. Den store omveltningen er nødvendig og diskusjonen blir satt i gang gjennom denne rapporten. Det må vi hilse med glede.

  3. Jeg har aldri sett noen forslag fra noen organisasjonene på hvordan dette kan gjøres bedre.

  4. Ikke forstår jeg at den gode løsningen skal være å fjerne retten til spesialundervisning!! Det høres ut som om rett til spesialundervisning er den store stygge ulven…
    og at undervisning uten spesialundervisning er den flotte løsningen selv om man f.eks. har store sammensatte lærevansker.
    I mine ører høres dette veldig merkelig ut.
    Jeg er svært glad for at min sønn har hatt fått spesialundervisning av dyktige lærere med ambisjoner , målsetninger og krav.
    For det er innholdet i spesialundervisningen man må diskutere. Ikke retten til å motta den.

  5. Det er vanskeleg å skjøne at det er positivt å fjerne rettar til svake samfunnsgrupper. Utfordringa med spesialundervisninga i skulen har ikkje vore retten til undervisning, men elevens i praksis «manglande rett» til å få undervisninga frå lærarar med den rette kompetanse i forhold til elevens utfordringar. Spesialundervisninga burde få eit løft, ikkje det motsette slik det ligg an til no!

Det er stengt for kommentarer.