Tviler på effekten av ekspertgruppens tiltak

Tone Mørk, direktør i Statped

Ekspertgruppens forslag for å bedre tilbudet i barnehagen og skolen for elever med særskilt behov for tilpasning, er for generelle og lite nyanserte sier Tone Mørk som er direktør i Statped

Tone Mørk er direktør og øverste leder i Statped, en tjeneste som skal bidra med ressurser og kompetanse til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov.

Hvordan vurderer du rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging?

– Situasjonsbeskrivelsen som ekspertgruppen gir, er det lett å slutte seg til. De barn og unge som har størst utfordringer, får ofte et for dårlig tilbud i barnehagen og skolen, et tilbud som kjennetegnes av lave forventninger, stor bruk av assistenter, kompetansemangel og alt for lite fokus på inkluderende opplæring.  Men dette er forhold som har vært kjent lenge. De viktigste oppgavene til Statped, er å tilføre barnehage- og skolesystemet kompetanse, enten gjennom individrettet arbeid eller arbeid på systemnivå. Ser en på Statpeds overordnede målsetninger, så vil en se at vårt arbeid i svært stor grad er rettet inn mot å styrke de forholdene som ekspertgruppen mener er for svake.

– Tiltakene som ekspertgruppen foreslår, er ikke like gode som tilstandsbeskrivelsen. Ekspertgruppen nyanserer i liten grad tiltakene. Det fastslås at 15 til 25 prosent av elevmassen har behov for særskilt tilrettelegging, men behovene, mulighetene og utfordringene i en så stor gruppe barn og unge varierer svært mye. Gode tiltak må være rettet mot den enkeltes behov. Ekspertgruppen synes å se bort i fra det faktum at den store variasjonen i utfordringer og behov, krever en stort mangfold av tiltak.  For eksempel vil det være svært ulike krav til kompetanse for å bistå en elev som henger litt etter i matematikk, sammenlignet med det å lære en elev med utviklingshemming som er uten talespråk å benytte teknologiske hjelpemidler for å kommunisere.

– Ekspertgruppens forslag presenteres som en modell for fremtiden. Det er påfallende at utvalget ikke omtaler den teknologiske utviklingen og dens betydning. Både på syn og hørselsfeltet har utviklingen av datateknologi og digitale løsninger gitt store nye muligheter, det samme gjelder overfor barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser. Skal det etableres en fremtidsrettet modell for tilpasning av undervisningen, så bør bruken av de nye teknologiske mulighetene ha en sentral plass i en slik modell.

– Det vil også være uheldig å fjerne retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Både barn og unge selv og deres pårørende har uvurderlig kunnskap om eleven. Er det uenighet om opplæringens innhold, organisering og omfanget av spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisningen, så bør eleven eller elevens pårørende ha klagerett. Imidlertid bør det være et rom for å se på hvordan en kan forenkle arbeide med sakkyndige vurderinger slik at dette kan redusere belastningen på PP-tjenesten.

Ekspertgruppen foreslår å overføre 300 stillinger fra Statped til kommunene. Andre deler av Statpeds oppgaver foreslås overført til Utdanningsdirektoratet. Hva vil en slik overføring medføre for Statpeds del?

– I praksis vil forslaget medføre en nedleggelse av Statped.  Det er i dag rundt 700 ansatte i Statped. Ekspertgruppen foreslår å flytte 300 stillinger til kommunal pedagogisk veiledningstjeneste, forskning og utvikling foreslås flyttet til universitets- og høgskolesektoren og utvikling av læringsressurser foreslås lagt til Utdanningsdirektoratet. Øvrige ressurser foreslås det at legges til fylkeskommunene. Altså: I sum foreslår Nordahl en nedleggelse av Statped. En slik oppstykking vil gjøre det helt umulig med videre drift av Statped innenfor eller i nærheten av dagens målsetninger for vår virksomhet.

– Om overføring av stillinger fra Statped til kommunene vil bidra til økt kompetanse i kommunene, er høyst usikkert av flere årsaker. Erfaringene med slike tiltak er ikke spesielt positive. Det ble overført 300 stillinger fra Statped til PP-tjenesten i forbindelse med prosjektet Samtak. Evalueringen av prosjektet tyder ikke på at det tiltaket var spesielt vellykket.

– En må huske på at Statped i liten grad beskjeftiger seg med den store gruppen barn og unge på 15 til 25 prosent som ekspertgruppen holder fokus på. Statpeds fokus er på de barn og unge som har spesielt omfattende og vedvarende behov for tilpasninger. En overføring av 300 stillinger fra Statped til kommunene, vil svekke skolesystemets kompetanse overfor elevene som inngår i Statpeds målgruppe. I Norge er det over 400 kommuner. Selv om reduksjonen i Statped blir stor, så vil det ikke bli tilført vesentlig med personell eller kompetanse til den enkelte kommunen. Det er heller ikke slik at Statpeds ansatte har kunnskap på alle områder. Vår kompetanse er delt inn etter de seks områdene ervervet hjerneskade, hørsel, kombinert syns- og hørselstap og døvblindhet, sammensatte lærevansker, språk og tale, syn. Innen de enkelte områdene finnes også et mangfold av behov og kompetanse. Statped er inndelt i fire geografiske regioner, men vi er også nødt til å benytte kompetanse på tvers av regionene når det gjelder de mest spesielle utfordringene. En overføring av stillinger fra Statped til kommunene, vil kunne pulverisere kompetansen og svekke situasjonen til barn og unge med store, vedvarende og spesielle tilpasningsbehov.

Ekspertgruppen påpeker at både PP-tjenesten og Statped i for liten grad har hatt fokus på det enkelte barnet og eleven, men i for stor grad har jobbet systemrettet. Det må vel være en fordel å få et sterkere elevfokus og å trekke kompetansen nærmere det enkelte barnet i barnehagen og den enkelte eleven i skolen?

– Statped jobber både individ- og systemrettet. Jeg tror vi burde jobbet mer direkte overfor barn i barnehagen og elever i skolen, men avveiningen mellom individ- og systemrettet arbeid,ligger i det mandatet som er gitt Statped. Innen denne rammen får Statped hvert år et tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet. Tildelingsbrevet gir Statped spesielle og mer tidsavgrensede oppgaver å løse. Det har vært en klar forventning til Statped at vi skal arbeide mer systemrettet. Min jobb som direktør, er å sikre at Statped utøver det mandatet som Stortinget har gitt oss og de oppgavene som Utdanningsdirektoratet ber oss om å utøve. Skal vi jobbe mer individrettet og mindre systemrettet, så er det en avgjørelse som må tas av de instansene som bestemmer rammene for Statpeds arbeid. 

Ekspertgruppen vektlegger å iverksette tiltak raskest mulig når en i barnehagen eller skolen registrerer spesielle utfordringer med barnet/eleven. Er det noen grunn til å vente med å iverksette tiltak? Hvis ekspertgruppens påstander stemmer, hvorfor iverksettes tiltak ofte for sent i dag?

– Oppfatningen kan være at ting ordner seg om man bare tar tiden til hjelp. Det er imidlertid et faktum at dess tidligere barn, unge og voksne får hjelp, dess bedre blir de inkludert og dess mer lærer de. Statped har god erfaring med tidlig innsats, og kan vise til mange eksempler på at det er god investering. Derfor er tidlig innsats en prioritert oppgave i Statped, og vi ser en positiv utvikling innenfor fagfeltene i hele etaten.

Barn og unge med utviklingshemming og andre større og vedvarende behov for tilpasning, synes i liten grad å være omtalt i ekspertgruppens rapport. De inngår ofte i benevnelsen «1-3 prosent gruppen» og omtales kun på drøyt to sider i rapportens avsnitt 8.2.3. Ingen av de nevnte tiltakene overfor denne gruppen av barn og unge er nye og ekspertutvalget synes å akseptere at segregerte tilbud er nødvendige. Har du tanker om hvorfor de barn og unge som har størst behov for særskilt tilrettelegging gis minst oppmerksomhet?

– Spørsmålet om «hvorfor» blir helt sentralt her. Dette engasjerer meg og provoserer meg. Dessverre ser vi at våre målgrupper gjentatte ganger utsettes for uro når det gjelder manglende forutsigbarhet for tjenestene. Hvorfor er det barn og unge med størst behov for tilrettelegging som skal få minst oppmerksomhet, som skal oppleve å bli salderingsposten hver gang ressurser eller tjenester skal fordeles? Hverken i et etisk eller i et samfunnsperspektiv er dette bra. Det burde ikke være så enkelt å utsette de som trenger de mest omfattende tiltakene for den største uforutsigbarheten.

– I Statpeds målbilde for 2017-2022 (strategidokumentet) har vi inkludering som hovedprinsipp for arbeidet vårt. Vi mener at inkludering i langt sterkere grad må vektlegges på det spesialpedagogiske feltet.

Hva vil Statped gjøre i forlengelsen av forslagene fra ekspertgruppen?

– Nå er det Kunnskapsdepartementet og ikke Statped som har mottatt rapporten og det er opp til Kunnskapsdepartementet å avgjøre hva som skal skje videre. Men rapporten er lagt ut på høring og Statped kommer til å gi et høringssvar. I vår høringsuttalelse vil vi gi uttrykk for vårt syn på ekspertgruppens forslag til tiltak og vi vil komme med forslag som vi mener vil medføre forbedringer i barnehagen og skolen. Foreløpig er vi bare i oppstarten med vårt arbeid med høringsuttalelsen, og vi vil prioritere arbeidet og fremme gode og faglig velbegrunnede forslag om hvordan en kan bedre situasjonen i barnehagene og skolene for de barn og unge som krever størst tilpasninger.

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Én kommentar til «Tviler på effekten av ekspertgruppens tiltak»

  1. At utviklingshemmede vies minst plass i rapporten er verken nytt eller overraskende og det henger sammen med at utviklingshemmede ikke har noen reell pressgruppe med reell makt og midler til å få gjennom rettigheter for utviklingshemmede.

Det er stengt for kommentarer.