Lytt til Vanjas råd om en bedre opplæring

Vanja Mikkelsen

– De med spesielle behov kunne fått mer hjelp og de kunne vært mer med klassen. Alle trenger venner og venner får en i klassen. Jeg kjenner ei som aldri var i klassen, hun har ingen venner. Så synes jeg det kunne vært mer yrkesopplæring slik at vi kunne lært mer om det en skal arbeide med, er rådene fra Vanja Mikkelsen.

Vanja Mikkelsen er ei ung frisk og aktiv dame på 22 år. Til daglig jobber hun på Øyane ASVO AS, et stort vaskeri i Etne. Vanja bretter og henger opp håndklær og uniformer, kjører på traller med tøy og er på kjøkkenet hver torsdag. Hun trives godt i jobben og har mange gode minner fra skolegangen.

Vanja begynte i barnehage da hun var et år. Hun slet litt med språk og hadde problemer med ballansen, men hun fikk god hjelp. I grunnskolen hadde hun til å begynne med eneundervisning i norsk og matematikk, men hun var mye med sine medelever og fikk mange gode venner i klassen.  Vanja ble fulgt opp godt av assistent og spesialpedagogi. I 6. klasse knakk hun lesekodene. Vanja ble alltid invitert på bursdagene til de andre elevene i klassen. Hun ble aldri utestengt eller mobbet.

– I femte klasse ble jeg veldig syk og elevene i klassen ble fortalt om diagnosen min. Da forsto de bedre hvordan jeg hadde det. Elevene tok seg godt av meg og jeg var aldri alene, forteller Vanja.

Etter hvert ble det mer eneundervisning og i sjette klasse var hun kun med klassen i musikk, naturfag og gym. På ungdomsskolen fikk Vanja et eget grupperom.

– Jeg fikk mye god hjelp av assistenten og spesialpedagogen, men jeg kunne vært mer med klassen. Da assistenten var bort, deltok jeg med klasssen.

Vanja hadde også assistenten med på konfirmasjonsundervisningen og hun fikk ros av presten.

– Jeg hadde rett på alle spørsmålene og ble konfirmert sammen med alle de andre i klassen.

Den videregående opplæringen fikk Vanja i en liten gruppe elever med spesielle behov. Arbeidstrening kalte de utdanningen. Hun fikk nye venner og nye lærere. Hun slet litt med å lære klokken, minus og slike ting. I fire år gikk Vanja i den spesielle klassen i videregående skole.

– Jeg savnet det å være i lag med elevene som jeg hadde gått sammen med på barne og ungdomsskolen.

Selv om Vanja er fornøyd med skolegangen, så har hun meninger om hva en bør gjøre for å gjøre opplæringen enda bedre.

– De med spesielle behov kunne fått mer hjelp og de kunne vært mer med klassen. Alle trenger venner og venner får en i klassen. Jeg kjenner ei som aldri var i klassen, hun har ingen venner. Så synes jeg det kunne vært mer yrkesopplæring slik at vi kunne lært mer om det en skal arbeide med.

Nå er imidlertid Vanja mest opptatt av å planlegge leiroppholdet på Halsnøy  hvor det er over 60 påmeldte. Planleggingen tar hun sammen med venninnen som også skal delta på NFU-leiren.

Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Én kommentar til «Lytt til Vanjas råd om en bedre opplæring»

Det er stengt for kommentarer.